Posted by: Andrimne | 24.08.10

BESTEMOR!!

Når skal forbrukerrådet slå ned på bruken av bestemor?

Med jevne mellomrom får vi høre at merkebruk på norsk mat kan være forvirrende, at vi har for mange matmerker (Nyt Norge, Spesialitet, Fairtrade, Beskyttede betegnelser, Debio, Nøkkelhullet osv) Men heller tre-fire merker på et produkt enn det evinnelige maset om BESTEMOR.

Senest i dag på trikken leser jeg at Deli de Luca har prøvd seg på en ny variant av noe et eller annet en eller annens BESTEMOR skal ha bakt en eller annen gang.

Jeg har ingen bestemor, jeg har en  farmor og en Oma. Ingen av dem lager noe som ligner det som blir beskrevet som BESTEMOR-mat.  Heller ikke bestemødrene til mine barn er i nærheten av å lage noe av det som blir solgt  som BESTEMOR-mat. De er heldigvis langt unna vanlig sukker, salt og tilsetningsstoff-mengde når de rører syltetøy, baker eller laget hjemmelaget leverpostei.

Stakkars også alle bestemødre av i dag (kvinner mellom 55-?) som må gå rundt å bli identifisert av alt BESTEMOR-mas. For min egen urbane mor, som altså også er en urban bestemor kan jo de fantasiløse markedsførerne prøve en ny nisje: Bestemor-tapas, Bestemor-speltmuffins, Bestemor-granateplesalat.

Jeg styrer som regel unna BESTEMOR-mat og er glad vi har offentlige merkeordninger som gjør at vi skjønner når noe er ekte vare, helt unikt, miljøvennlig eller økolgisk.

Posted by: Andrimne | 06.07.10

Festivalsommer

Samme dag som Nofima legger ut en sak om at de tar et krafttak for å redusere matavfallet  leser jeg om norsk ungdom som ikke gidder å pakke ned telt og soveposer på Hove-festivalen.  Det betyr at noe går i riktig retning og at noe går rett og slett baklengs.

Hove og andre musikkfestivaler får veldig mye oppmerksomhet i media. Det er mange som er misunnelig på denne plassen. Jeg blant annet. Vi har en rekke matfestivaler i dette landet. Og det kommer like mange stjerner dit vil jeg påstå.

Jeg kan oppsummere noen høydepunkter:

Gladmat-festivalen Stavanger 28-31. juli:

Varanger Vilt – kan reinsdyr bli bedre enn dette?

Stange Kylling – Kykilyky

Aronia  Jæren – Antioksidantens dronning

Trøndersk Matfestival i Trondheim 29- 31. juli:

Galåvolden Gård – Stjernespekket ostefat

Røra Bakeri -Flatbrød fra himmelen

Bergen Matfestival 10-12 september

Gamalost frå Vik – garantert rotekte

Økolgisk kremost fra Hardanger – vikingenes hvitløk

Voss Kjøttindustrier – som alltid med et lass av spennende spekemat

Sider frå Hardanger- syrlige lykkebobler

Knallsterke trekkplastere vil jeg påstå. Ingen forlater disse festivalene uten evige minner på ganen! Se etter Spesialitet-merket om du er rådvill på festivalplassen. Da vet du at du får en unik opplevelse. 

Finner du frem til noen beskyttede betegnelser vet du at du får mat med ekte røtter, ikke noe billig playback!

OBS!

Årets høydepunkt blir nok kanskje Matstreif i Oslo i månedskifte sept./okt. Line-up ikke helt klar-men følg med her på Andrimne:-)

Posted by: Andrimne | 29.04.10

Norsk urmat proppfull av proteiner

Mange som er opptatt av lavkarbo-mat eller såkalt steinalderkost, jakter på proteinholdig mat.  I tillegg kommer alle kroppsbyggerne som er mer enn gjennomsnittet interessert i aminosyrer og muskelbyggende næring.

Her er kanskje noen alternativer som få har tenkt på før:

Gamal ost frå Vik og Tørrfisk fra Lofoten.

Dette er norsk tradisjonsmat vi har spist i hundrevis av år og faktisk noe av det mest proteinholdige du kan spise. Sikkelig vikingkost!

Gamalost fra Vik innholder 50 gram protein per 100 gram og bare et gram fett!  Tørrfisken innholder hele 78, 5 gram protein per 100 gram. Er det ikke litt tøffere med skikkelig mat enn proteinpulver som innholder all verdens mulige tilsetnings- og kunstige søtningsstoffer?

Jeg skal forresten teste ut om ”tidlig krøkes”-metoden har noe for seg og skal nå starte og mate lille gutten min på 7 måneder med gamalost. Jeg altså personlig ansvar for at norske mattradisjoner skal overleve.

Gammalost  frå Vik og Tørrfisk fra Lofoten er forresten to produktbetegnelsene vi i Norge har beskyttet under merkeordningen Beskyttede betegnelser som skal hindre etterligning og ta vare på produksjonsmetoder av norsk mat.

Posted by: Andrimne | 24.03.10

Mat er som staven til Oddvar Brå

Jeg har oppdaget er fantastisk fenomen.

For meg har matretter samme betydning som staven til Oddvar Brå.  Når jeg lager en rett jeg har laget en gang før dukker detaljrike minner opp om forrige gang. Det betyr at når jeg setter et bestemt måltid på bordet kan jeg fortelle om været, tid på året, stemning, hvilken butikk jeg handlet i osv for å finne råvarene sist vi spiste det samme. Tror nok flere har det sånn, er det derfor vi liker så godt å holde oss til tradisjonsmaten?

Noen ganger synes jeg at jeg selv bruker for lang tid på kjøkkenet. Det finnes jo tross alt andre ting i livet, men når rettene gjør at jeg klarer å holde minnene om hverdagen i hevd synes jeg helt klart det er verdt det. Vanlige hverdagsmiddager som spagetti med tomatsaus eller linsesuppe har ikke samme effekt. Men jeg vil nok alltid huske dagen jeg laget kjøttkaker med kjøtt jeg kværna selv.

Disse dager feirer denne bloggen 1 år. I de siste månedene har ingenting skjedd her av den enkle grunn fordi jeg er i permisjon fra jobben i KSL Matmerk hvor jeg startet denne bloggen som et overskuddsprosjekt. Det er artig å se på bloggstatistikkeb at innleggene her leses jevnt og trutt likevel. Det er tilsynelatende mange som surfer etter mer informasjon om norsk mat og spesielle produsenter.

 Jeg har brukt tiden på babyen min og, ikke minst: til å endelig få tid til å lage masse mat som tar laang tid å lage og som forhåpetnligvis gjør at jeg for alltid husker denne herlige tiden.

Etter sommeren er jeg imidlertid tilbake igjen og da gleder jeg meg til å igjen å bruke tiden min til å spre de herlige budskap om alle de fantastiske produsentene av mat rundt omkring i landet vårt. Det kommer stadig nye produsenter til som gjerne vil komme inn under merkeordningene Spesialitet og Beskyttede Betegnelser.

Men før jeg er tilbake i jobb må jeg klare å får til et perfekt surdeigbrød. Har ikke fått det til helt ennå, synes fortsatt de hos bakeren er bedre. Men byggbrød med Byggmel fra Sjåk er jeg blitt god på!

Posted by: Andrimne | 07.09.09

Å få mat og drikke til å passe

Vin og mat hører sammen.  Det vet vi.

Og vi leser oss opp, spør på vinmonopolet:  ” I dag skal jeg ha sånn og sann med sånn og sånn saus til, hvilken vin vil du anbefale?”. Noen ganger er det full klaff.

Jeg for min del må si at jeg fortsatt ikke mestrer dette til det fulle.  Som regel blir matchen bra takket være vinmonopolets ansatte, men noen ganger blir det fullstendig kræsj, særlig hvis vi tar frem en litt ukjent vin som vi fikk i gave og ingen vet noe om.  Men at vin komplimenterer et måltid er det ingen tvil om- i mine to svangerskap har matopplevelsene vært noe fattigere. Jeg må innrømme det.

Derfor var det så utrolig spennende, gøy og inspirerende å bli kjent med den Spesialitet-godkjente drikken VÅR. VÅR er rett og slett en fruktmost som er  utviklet til å passe sammen med mat. Det er utviklet to varianter- VÅR Eple og Solbær og VÅR eple, Kirsebær og Aronia.

Jeg har fått anledning til å smake på begge varianter sammen med mat to ganger, sist på et fagseminar på Lier Bygdetun i begynnelsen av september. Det må sies at maten som har vært tilbredt av Kulinarisk Akademi har vært strålende, men når VÅR variantene treffer maten i munnen så er det ikke annet en en fest i munnhulen.  Og jeg skjønner hvor sjelden egentlig jeg klarer å få til samme perfekte match.

Chèvre + VÅR Eple og Solbær = Sant

Chèvre + VÅR Eple og Solbær = Sant

•    VÅR Eple og Solbær har en ren, frisk smak med tydelig syre­struktur. Den gir en kompleks smak som sitter lenge i munnen og som passer godt til småretter med lyst kjøtt og sopp, og er et ypperlig følge til chèvre og andre smaksrike oster.
•    Vår Eple, Kirsebær og Aronia har en middels fyldig, syrlig smak av modne bær som sitter godt i munnen, med et snev av jordsmonn. Den har en kompleks og balansert ettersmak og passer godt til kjøtt- og viltretter, med tilbehør som kryddersmør og soppsaus.

Glassflaskene er designet av Joahn Verde

Glassflaskene er designet av Joahn Verde

Planen er å ha et titalls varianter i løpet av noen år. Det utvikles blant annet en variant som skal passe til fisk og en variant som skal passe som aperetif.

I pressemeldingen i forbindelse med lanseringene uttale prosjektleder Asbjørn Tandberg:

- Vi ønsker å skape en kultur for at det også er annet enn vin og andre alkoholholdige drikker som kan utvikles spesielt for å passe til mat. Fellesjuice er unike ved at de tenker som en vinprodusent. Så vidt  vet er det ingen andre tilsvarende miljøer som har jobbet spesielt med å utvikle slike alkoholfrie produkter for markedet i dag, verken i Norge eller i utlandet. Han ser derfor potensial for VÅR også utenfor Norges grenser.

VÅR. Det er ikke lenger en betegnelse på en årstid, men på et fabelaktig produkt som jeg håper – og tror tar verden med storm. Vær i hvertfall ikke redd hvis du får anledning til å velge VÅR som alternativ til vin på restaurant. (Du er sannsynligvis på et bedre etablissement) Du blir ikke skuffet og går ikke glipp av noe. Du blir derimot beriket med en fantastisk ny opplevelse.

Og må du velge noe alkoholfritt så kan du nå slippe de druebaserte alkholfrie, de søte eplemostene eller den evinnelige farrisen!

Posted by: Andrimne | 26.08.09

Nordisk Mat- bare i Danmark?

I København er nå Copenhagen Cooking- Nordens Matfestival i gang med et fantastisk program som strekker seg over hele 10 dager.

Jeg var i Danmark i sommerferien og nøt godt av danskene sans for økologi og kvalitetsprodukter. Jeg har ikke vært ofte i Danmark de seneste år og må si jeg ble veldig positivt overrasket over utvalg og kvalitet, både i butikk og på restaurant. Og ofte støtte jeg på begrepet “Nordisk Mat”.   En av de fremste og mest kjente talsmenn for Nordisk Mat er den danske tv-kokken og trendsetteren Claus Meyer som startet restauranten NOMA. Han har bygget merkevaren sin rundt betegnelsene New Scandinavian Cooking og The New Nordic Cuisine tidligere på 00-tallet.

I Norge har vi også noen miljøer som satser på trenden, blant annet er Hanne Frosta med spisestedet På Høyden er representant for bevegelsen. Hun satser på norske råvarer og er innovativ når det kommer til anvendelse. Gjennom Nordisk ministerråds sitt program “Ny nordisk mat” har også norske myndigheter slengt seg på den nordiske trenden, gjennom Nordisk Innovation Center. På hjemmesidene deres kan man lese om ulike prosjekter.

Men begrepet Nordisk Mat har nok ikke fått samme tak her til lands som i Danmark.

Jeg har derfor startet å gruble over om danskene rett og slett har kuppet begrepet. Og skal vi bry oss om det?

Jeg ser for eksempel ikke ser en eneste norsk deltakelse eller matrett, råvare på programmet på den Nordiske Matfestivalen i København.

Er ikke Norge en viktig leverandør av de assosiasjoner den store verden der ute forbinder med det nordiske, med blant annet fjell, fjorder, vidstrakt natur, rent isklart vann. Kan Danmark alene oppfylle løftene begrepet nordisk gir? Eller blir begrepet utvannet og vi må jobbe for at det skal bli vernet?

Norske produsenter med sine ekte nordiske varer burde uansett sjekke ut markedet i Danmark. Ser ut til at de kaster seg over alt som er rent, naturlig og nordisk!

Posted by: Andrimne | 12.08.09

En matvelsignelse på vei..

Jeg var som mange andre østlendinger ganske uviten om tørrfisk inntil nylig. Men nå er jeg opplyst og frelst. På jobben ler de over mitt stadige mas om Tørrfisk fra Lofoten, som er en av de få norske produkter som har oppnådd en beskyttet geografisk betegnelse.

Før jeg svermer mer vil jeg raskt meddele at nå kan vi feire en stor nyhet:  Tørrfisken på vei i forbrukervennlige pakninger til Østlandet!

Matinteresserte blir forskånet mot de aller største utfordringene. Det er ikke varianter som denne her de må kaste seg over heldigvis.

Tørket fisk klar for eksport til Italia

Tørrfisk er ikke hundemat eller noe tørt rart snaks man selger til turister. Tørrfisk er noe man kan vanne ut og tilberede til de mest smakfulle delikate og ikke minst sunneste retter på jord.

Italienerne har lenge vært de som har gått man av huse etter Tørrfisk fra Lofoten- ja siden handelsmannen Pietro Querini fra Venezia forliste og drev i land på Sandøy i Lofoten i 1431 og fikk krefter for reisen tilbake ved å spise tørrfisk.

Italienerne kjøper enten tørrfisken ferdig utvannet hos fiskehandleren eller utvanner den selv. I Nord-Norge der har de allerede fått tilgang via enkelte Coop-butikker som selger frossen utvannet tørrfisk fra Halvors Fisk i lekker design.

Men nå er det altså Østlandets tur. Tørrfiskfileter fra Halvors Fisk er allerede å få tak i på Fenkroken ved Rådhuset i Oslo. Men ryktene skal ha det til at flere kjeder skal ta inn frossen utvannet tørrfisk både fra Halvors Fisk og Lofotprodukt. Begge produsenter benytter seg av den beskyttede Tørrfisk fra Lofoten.

pakning_torrfiskfiletavskrei_large

Utvannet tørrfisk er torsk i konsentrert form og det sier seg selv at den er sunn. Det er en proteinbombe full  av omega 3. Kan egentlig ikke skjønne at vi har måtte vente så lenge. Italienerne skjønte det allerede i 1431.

Sjekk www.godfisk.no for oppskrifter

Posted by: Andrimne | 01.07.09

Gleder meg med Nordlysmat!

Nå kan nordlendingene juble! Nordlysmat har fått til en avtale med Coop om distribusjon i 30 Coop butikker i Nord-Norge.

Jeg har vært så heldig å smake produktene til Nordlysmat og jeg vil påstå at det ikke finnes maken.

Her er produktene jeg påstår er noen av de mest spennende produktene som er utviklet her til lands i nyere tid:

(De er alle godkjent som Spesialitet som garanterer for en spesiell kvalitet og smaksopplevelse.)

  • Nordlys Gløgg
  • Barents Drikk
  • Polarbjørk Drikk
  • Nordlys Gelé
  • Polarbjørk Gelé
  • Mørketidsgelé
  • Mjødurt Gelé
  • Alta Chutney
  • Sibirgressløk Olje
  • Tvilling
  • Nordlys Eddik
  • Fjell Eddik0811 Samlefoto produkter

Jeg var så heldig å møte Toril Bakken Kåven som står bak Nordlysmat under en demo på Jacobs i Oslo før jul i fjor og fikk smake både geleene og Nordlysgløggen. Jeg kjøpte inn like godt alt sammen i julegaver til venner og familie.

Geléene passer fantastisk godt sammen med kjøtt og fisk. De er så friske og smaksrike. Nordlysgløggen fikk meg også til å gjemme bort all annen gløgg  den jula i hvertfall. Nordlysgløgg kan blandes ut med hvitvin også, og nytes hele sommernatta!

Alle produktene fra Nordlysmat består av så mange spennende urter og ingredienser som er håndplukket på Finmarksvidda. Blant dem Fjellbjørk, Kvann, Mjødurt og Sibirgressløk. Les mer om det her: http://www.mamut.net/nordlysmat/subdet1.htm

I disse dager er Torill Bakken Kåven ute og sanker bjerkeløv til nye produksjoner. Flotte sommerdager ønsker jeg deg Toril og gratulerer med avtalen!

<A TARGET=”_top” HREF=”http://ad.no.doubleclick.net/click%3Bh=v8/385d/7/3f/%2a/y%3B67037353%3B0-0%3B0%3B33150645%3B2928-180/150%3B31986138/32004014/1%3B%3B%7Esscs%3D%3fhttp%3A//adserver.adtech.de/adlink%7C838%7C1781999%7C0%7C169%7CAdId%3D2347678%3BBnId%3D1%3Bitime%3D435745681%3Bkey%3Dnyheter%3Blink%3Dhttp://www.hotell.com”><IMG SRC=”http://m1.emea.2mdn.net/1171821/NO_floater_180x150.gif” alt=”" BORDER=0></A> <A HREF=”http://adserver.adtech.de/adlink|838|1781999|0|169|AdId=2347678;BnId=1;itime=435745681;key=nyheter;nodecode=yes;link=http://ad.no.doubleclick.net/jump/N3995.NO_A-Pressen/B1846964;sz=180×150;ord=435745681?”> <IMG SRC=”http://ad.no.doubleclick.net/ad/N3995.NO_A-Pressen/B1846964;sz=180×150;ord=435745681?” BORDER=0 WIDTH=180 HEIGHT=150 ALT=”Click Here”></A>

Får innpass i 30 Coop-butikker

// <![CDATA[
/*[CDATA[*/
function showTipFriend(url) {
var contentString = '';
Shadowbox.open({player: 'html', content: contentString, width: 360, height: 310});
}
/**/
// ]]> Tips en venn
KUPP Å KOMME INN I COOP: Toril Bakken Kåven og Jørn-Owe Johansen er i full gang med sanking og produktutvikling, her med kurvene fulle av bjørkeløv. Foto: Rolf Edmund Lund

Nordlysmat AS i Alta rykker inn i 30 nordnorske dagligvarebutikker med sine økologiske varer. – En drøm har gått i oppfyllelse. En stor utfordring for oss, jubler daglig leder Toril Bakken Kåven.

Bedriften har allerede varer i Coop-butikker i Alta, men nå får de sjansen i et langt større marked i hele landsdelen.

– En ting er å få produktene inn i butikken. De må også ut, det vil si selges. Derfor skal vi satse offensivt på smaksprøver i butikkene til høsten, sier Bakken Kåven til Altaposten.

Med knallhard satsing på lokale, økologiske varer og kontinuerlig produktutvikling har Bakken fått frem både gløgg, gelèer, eddik og oljer som blir stadig mer populære. Bedriftens ufravikelige krav til kvalitet og produksjon på naturens premisser innbyr også til respekt i markedet.

Fortrinn

Det var da også Coop-kjeden selv som tok kontakt for å se nærmere på et samarbeid. Etter å ha sett produktene, ga de umiddelbart grønt lys.

– Deres begrunnelse var at det så lekkert ut, smaker godt og er økologisk, forklarer Toril.

I så måte betyr det en hel del at bedriften er opptatt av verdier, blant annet det faktum at de har satset på fairtrade-sukker.

– God informasjon og strekkoding er et annet element, tilføyer hun.

Nordlysmat legger ikke skjul på at det fortsatt er store utfordringer. Det er nemlig en beintøff bransje med stor konkurranse. Et eget distribusjonsselskap må hyres inn og Coop skal naturligvis ha avanse. Det betyr prisøkning i butikk.

– Det liker jeg ikke, men det er lite å gjøre med det, sier Bakken Kåven. Distribusjonsselskapet jobber nå videre for å sjarmere andre kjeder også.

– Har dere apparat til å takle økt etterspørsel?

– Vi kan nok allerede i dag både doble og tredoble produksjonen. Med etterspørsel ut over det, må grep tas både i forhold til bemanning og lokaliteter, sier Bakken Kåven.

Bedriften har i dag 3,5 årsverk, blant annet matteknolog Jørn-Owe Johansen som har blitt en nøkkel for produktutviklingen i lokalene på Aronnes.

Riktige folk på plass

– Ansettelsen av han er det smarteste jeg har gjort. Han tar seg mye av det praktiske arbeidet og har sørget for kvalitet i alle ledd. Han er gull verdt for meg, sier Toril, mens hun viser fram lokalene som er smart innredet i forhold til produksjon, tørking og lagring. Alt må gå på skinner. Ettersom Toril selv kombinerer Nordlysmat med konsulenttjenester, har hun også ansatt Beate Kjelsberg innenfor økonomi og rådgiving.

– Jeg har fått de folkene jeg vil ha og priser meg lykkelig over det, sier Bakken Kåven, som også har en ektemann som stiller opp hele tiden.

Jørn-Owe Johansen påpeker at han stortrives i bedriften.

– Det har nok mye sammenheng med at vi tilbringer mye av arbeidstiden utendørs, sier han, travelt opptatt med å sanke og tørke bjørkeløv i disse dager. Polarbjørk-drikken er blant de mest populære varene.

I lokalene står en gedigen tank som inneholder 1000 liter solsikkeolje. Med selvplukket gressløk skal det bli sibirgressløkolje.

– Gressløken holdt svært høy kvalitet i fjor, sier Jørn-Owe.

Lang prosess

Toril har fortsatt trua på utmarksnæring.

– Vi får mange godord, men kan ikke leve av det. For oss gjelder det å lage kvalitetsprodukter, så kommer kundene. I Norge er det tøft. Her bruker vi 10-20 prosent av inntektene på mat og drikke og kundene er ekstremt tro mot merkene. I Italia bruker de 40-50 prosent og velger lokalt. Det er med andre ord en lang prosess, smiler Bakken Kåven, klar til å bearbeide smaksløkene til Coop-kundene.

Posted by: Andrimne | 18.06.09

Ha en god og norsk spekematsommer!

Matinteresserte har en spennende sommer i vente hvis de bruker den til å utforske den hjemmelige spekematverdenen.

Vi frydes over at berømt italiensk og spansk spekemat har fått innpass i våre butikker og på norske kafé- og restaurantmenyer.  Men matinteresserte nordmenn med sans for sydlandske varer har så mye mer godt og spennende i vente hvis de også utforsker norsk spekemat.

Nesten halvparten (49% ) av norske kokker svarer at de vil velge norsk hvis man kunne velge fritt. Kun 35 % svarte det samme i 2004 når det gjaldt spekemat.  (Ifølge en undersøkelsen gjennomført av Gastronomisk Institutt)

Så når kokker nå i større grad enn før svarer at de foretrekker norsk spekemat er det jo et klart signal om at noe også har skjedd på hjemmebane.

Her  et lite utvalg spennende norsk spekemat som er Spesialitet-godkjent.

Spekenakke, Aron Mat
Til Spekenakke brukes utbeinet nakke av voksne purker, da dette er det mest smaksrike svinekjøttet som finnes. Nakken renskjæres, tilsettes hvitløk og hvitpepper, saltes, henges opp, røykes lenge over svak, kald røyk, og tørkes ned til ca 40% svinn av vekten.

Bilde3_Spekenakke

Tiriltunge, Eldhus
Pølsene røykes inne såkalte eldhus av tre med steingulv. Bålene står på plattformer som blir flyttet rundt i eldhuset avhengig av temperatur ute, luftfuktighet og vind. Det fyres kun med oreved og – flis for å oppnå rett farge og smak på produktene.

Valdreskurv, Eine
Pølsene fra Bagn Pølsemakeri selges under merkenavnet Eine. Felles for alle sortene er at pølsene er basert på mest mulig råstoff fra Valdrestraktene. De rå pølsene henges på stabbur og kun naturgitte klimatiske forhold i dalføret styrer modning og tørkning.

Bilde8_Tørking

Speket akevittpølse, Tind Spekevarer
Speket akevittpølse har et lavt saltinnhold, en grov kjøttstruktur og et spennende utseende. Kryddersammensetningen med karve og anis gir en særegent smaksbilde som av noen omtales som kontinental, men med tydelig preg av akevitt.

Bilde6_Tind

Fjelltørket fenalår av høgfjellslam, Bjorli Fjellmat
Råvarene hentes fra håndplukkede Høyfjellslam som har beitet 800 m.o.h. Fenalåret er tørrsaltet, spesialmodnet og fjelltørket etter gammel tradisjon. Mindre salt og lengre modningstid får frem den fantastiske smaken og mørheten i fenalåret slik vi kjenner det fra gammelt av.

Spekepølse med Villsau, Voss Kjøttindustri
Voss Kjøttindustri produserer også i dag flere produkter av villsau. Råvarene leveres fra 150 entusiastiske villsaubønder i Hordaland og Sogn og Fjordane. Kjøttet fra villsauen har en helt spesiell marmorering som gjør at kjøttet blir meget mørt. Spekepølse med Villsau finnes i tre varianter; henholdsvis tilsatt einebær, lynghonning og timian.

Og til slutt noen serveringsforlsag:

Bruk norsk spekemat tradisjonelt med en god potetsalat, eggerøre og flatbrød eller:
- til forrett sammen med oppkuttet honningmelon
- som tapas sammen med pesto, soltørkede tomater, olivenolje, potetsalat laget med olje og grønn salat.
- i pastasalat
- som topping på pizza
- til alt som trenger litt saltsmak. Pakk inn fisk, kylling eller grønnsaker før grilling eller baking i ovn.
- sprøstekt, knust og strødd over Cæsarsalat.
- til lekker velkomstrett. Rull inn fenalår eller spekeskinke i lefser, lomper eller fajitas. Smør inn med krem av div smelteoster gjerne tilsatt bærsirup eller sylte, rømme, pluss litt grønt rullet til pølser, kuttet i små stubber og servert stående på passende fat. Passer utmerket til hvitvin eller Sider frå Hardanger.

Bilde2_Voss Kjøttindustri

Uansett: Spekemat er super enkel middagsmat i sommervarmen! God sommer.

Posted by: Andrimne | 27.05.09

Nytt hus til norges beste kaker

Leser i dag at selveste finansministeren tok et spadetak for det nye bygget til Lofotprodukt. Kristin Halvorsen er i Lofoten for å starte valgkampen om oljeboring i nord. Det er et tema jeg kunne ha lirt av noen fraser om..men nå tilbake til Lofotprodukt:

Lofotprodukt gjør det kjempebra, ikke rart de lager jo en av Norges beste fiskekaker og røkelaks. Røkelaksen er til og med Spesialitet-godkjent.

Det gjør det altså nødvending å flytte ut av de gamle meierilokalene i Leknes-sentrum.

Jeg var så heldig å få besøke lokalene til Lofotprodukt i mars i år. Og det i seg selv var en opplevelse. Ikke mange fabrikker man kan gå rett inn i fra hovedgata. Fabrikker skal liksom ikke ligge ovenfor Cubus og pizza-kroen. Men det gjør det altså på Leknes.

Her et bilder fra produksjonen. Det er mye røyk til som skal til for å lage røyklaks:

Lofotprodukt

Sigvald Rist viste meg rundt i fabrikken i mars. Her fra røykeavdelingen.

Her strømmer laksen ut ferdig og klar til bruk:

Røykt laks fra Lofotprodukt

I en etasje lenger opp strømmer derimot fiskekakene ut. Jeg har forresten sett hvordan alt blandes. Masse fisk, bare naturlige ingredienser. Ikke noe tull.

Fiskekaker Lofotprodukt

Og til slutt et bilde fra Lofoten som apropos til oljeboringsdebatten:

Oljeboring i Nord

Eldre innlegg »

Kategorier